Ekte pass, men feil person

Internasjonale trender viser at vi må endre fokuset i ID-kontrollen for å avdekke flere impostere.
Publisert: 07.07.2017
begge_damer.jpg

Tradisjonelt sett har ID-misbruk vært sett på som misbruk av ID-dokumenter som er forfalsket eller manipulert. Nasjonalt ID-senters årlige rapport om ID-misbruk viser også at det er nettopp falske og manipulerte ID-dokumenter som dominerer statistikken over det ID-misbruket som avdekkes hvert år.

- Vi mener at dette ikke viser et komplett bilde over det faktiske ID-misbruket som foregår i Norge, sier Odnes Jensen. Både Frontex og Europol advarer mot et ID-misbruk som ikke tilkjennegir seg i like stor grad i Norge som det gjør i Europa. Det er her snakk om misbruk av ekte dokumenter, hvor personen som fremviser dokumentet utgir seg for å være innehaveren, en såkalt imposter eller look-a-like, sier seniorrådgiver Mads Odnes Jensen, som jobber med statistikk og analyse ved Nasjonalt ID-senter.

- Her vil ikke en kontroll av dokumentet alene indikere at noe er galt. En årsak til at dette misbruket er så høyt, og antageligvis også økende, er at stadig sikrere nasjonalpass gjør det vanskeligere for kriminelle å produsere troverdige forfalskninger. Det er langt enklere og billigere å få tak i et ekte pass, sier Odnes Jensen.

Nasjonalt ID-senters rapport om ID-misbruk viser at impostere utgjorde under 3 prosent av alt ID-misbruket som ble avdekket og registrert i 2016. Andelen av impostere som avdekkes i Europa for øvrig er betydelig høyere, men det er ingen grunn til å tro at impostere ikke reiser til Norge.

- Vi må anta at det reelle tallet for impostere i Norge er høyere enn hva kontrollene våre tilsier, sier Odnes Jensen. Dette innebærer at vi kan regne med at en stor gruppe impostere får innpass i det norske samfunnet hvert år. Dette kan få store konsekvenser for velferdssamfunnet, rettssikkerheten og samfunnssikkerheten, forklarer han.

I løpet av de siste årene har vi sett en stadig større satsning på ID-kompetanse i politiet og utlendingsforvaltningen. Utenrikstjenesten har blant annet utstasjonert fire ID-eksperter som skal heve ID-kompetansen på utenriksstasjonene, og fungere som en andrelinje i kompliserte saker. Det samme ser vi i politiet. Her har Nasjonalt ID-senter lært opp flere nøkkelpersoner slik at disse kan fungere som en andrelinje i sine politidistrikter. Nasjonalt ID-senter har siden oppstarten i 2010 gitt ID-opplæring til over 5500 offentlige ansatte innen politiet og utlendingsforvaltningen. Vi ser at kompetansen innen ID-faget har økt, og at ID-kontrollen som utføres av etatene vi samarbeider med har fått høyere kvalitet.  

- ID-faget og problemstillinger knyttet til identitet har fått økt oppmerksomhet, men det er fremdeles en lang vei å gå før man kan si at ID-kontrollen av utlendinger holder et godt nok nivå, sier Odnes Jensen.
Det er udelt positivt at fokuset på ID-kompetanse blant offentlig ansatte er høyere i dag enn da Nasjonalt ID-senter ble opprettet. En god ID-vurdering kjennetegnes imidlertid av en kontroll av både dokumentet og innehaveren. Dette krever kompetanse i dokumentkontroll, men også i samtaleteknikk, ansiktssammenligning og landkunnskap.


- Vi anbefaler derfor at man i større grad hever kompetansen på disse områdene, og tar i bruk virkemidlene som finnes for å gjennomføre en god kontroll av personen man har foran seg, sier Odnes Jensen. Det er på den måten man vil ha muligheten for å avsløre eventuelle impostere.

 

                       

Imposter er en person som benytter et ekte og korrekt utstedt dokument som tilhører en annen. Et identitetsdokument brukt på denne måten betegnes som imposterdokument. Slike dokumenter reiser i utgangspunktet ikke dokumenttekniske problemstillinger, og en dokumentteknisk undersøkelse vil ikke kunne avsløre en imposter.