Hva er identitet?

Ordet identitet kommer fra det latinske ordet “idem”, som betyr “den samme”. Identitet kan sies å utgjøre summen av forskjellige opplysninger og særegenheter som tilsammen beskriver personen og skiller han fra andre.

Identitetsbegrepets innhold

Identitet kan utdypes og forklares nærmere ut fra tre grupper med identitetselementer:

  • Formell identitet blir etablert med tildeling av navn, fødselsdato og nasjonalitet.
  • Biologisk identitet viser til vårt genetiske opphav og som blant annet tilkjennegis i utseendet vårt. Formell og biologisk identitet endrer seg ikke med tiden.  
  • Sosiokulturell identitet gjengir elementer som kan endre seg gjennom livet, som utdannelse, klasse- eller gruppetilhørighet, politisk tilknytning, språk, livsstil etc.

I Norge har vi fødselsnummer, som er unikt for den enkelte person. Andre land kan ha tilsvarende identifikasjonsnummer: Sverige har personnummer, Danmark har CPR-nummer, Storbritannia har National Insurance Number og USA har Social Security Number etc. Noen land forbyr tildeling av nummer for unik personidentifisering, dette gjelder blant annet Tyskland, Australia og Canada. Disse landene benytter ulike nummer til ulike formål, eksempelvis skatt og helsetjenester.


Krav til identifisering ved søknad om opphold i Norge

Arbeidet med å avklare identitet starter med de grunnleggende identitetselementene. Når dokumenter mangler, øker behovet for ulike typer identitetselementer som kan bidra til å avklare identiteten. 

Alle som søker om opphold i Norge skal identifisere seg med pass eller annet godkjent legitimasjonsdokument. Identitet omtales da som dokumentert. Det er bare aktuelt å gjøre unntak fra dette kravet når det ikke er mulig å fremskaffe pass, eller når hensynet til søkerens sikkerhet tilsier at han eller hun ikke kan kontakte hjemlandets myndigheter for å fremskaffe det (typisk i en sak om beskyttelse). På bakgrunn av undersøkelser kan identiteten i unntakstilfellene bli vurdert som sannsynlig. Identiteten omtales da som sannsynliggjort identitet og blir lagt til grunn for videre behandling av søknaden.

Nærmere om identitet

Dokumentert identitet

Det er en hovedregel, at alle som skal oppholde seg i Norge, skal ha dokumentert sin identitet jf. utlendingsloven § 83, jf. utlendingsforskriften § 17-7 annet ledd.

Utlendingsmyndighetene legger i utgangspunktet til grunn de opplysningene som utlendingen selv gir om sin identitet, dersom de kan bekreftes med offisielle dokumenter med tilstrekkelig notoritet. På bakgrunn av dette foretas det en vurdering av om søkerens identitet kan anses som dokumentert eller sannsynliggjort.

I de fleste tilfeller vil en person kunne dokumentere sin identitet ved å legitimere seg med et gyldig reisedokument. Reisedokumentet inneholder relevante ID-opplysninger som navn, fødselsdato og nasjonalitet/statsborgerskap. I tillegg kan reisedokumentet inneholde personens biometriske data.

Dersom personen ikke har reisedokument, kan det i noen tilfeller være tilstrekkelig at utlendingen dokumenterer sin identitet med andre legitimasjonsdokumenter, som for eksempel ID-kort og førerkort, dersom de har tilstrekkelig notoritet.

I denne forbindelse viser vi til følgende dokumenter:


Instruksen gjelder hvilke krav som stilles til dokumentert og sannsynliggjort identitet i saker etter utlendingsloven.


Rundskrivet beskriver hvordan identiteten til personer som søker tillatelser etter utlendingsloven må dokumenteres eller på annen måte sannsynliggjøres.

  • UNEs interne retningslinjer (IR) av 16.11.11 om vurdering og registrering av identitet – følgene av at identitetsopplysninger ikke er dokumentert mv.


Retningslinjene omhandler blant annet betydningen av identitetsspørsmålet for vurderingen av en sak og betydningen av identitet når det gis en tillatelse til opphold i Norge.

Klarlagt identitet

Det er en hovedregel at alle som skal oppholde seg i Norge skal ha dokumentert sin identitet, jf. utlendingsloven § 83, jf. utlendingsforskriften 17-7 annet ledd.

Begrepet "klarlagt identitet" benyttes særlig i statsborgerloven. Dokumentert eller klarlagt identitet er et vilkår for å få innvilget statsborgerskap, jf. statsborgerloven § 7 første ledd bokstav a og statsborgerforskriften §§ 1-1 og 1-2. I saker hvor det blir gjort unntak fra dette vilkåret er beviskravet er alminnelig sannsynlighetsovervekt.

Les mer om vurderingene i Arbeids- og inkluderingsdepartementets Instruks om vurdering av identitet i saker etter statsborgerloven, 2009-080-AI.

Sannsynliggjort identitet

Det er en hovedregel, at alle som skal oppholde seg i Norge, skal ha dokumentert sin identitet, jf. utlendingsloven § 83, jf. utlendingsforskriften 17-7 annet ledd.

Utlendingsmyndighetene legger i utgangspunktet til grunn de opplysningene som utlendingen selv gir om sin identitet, dersom de kan bekreftes med pass eller andre offisielle dokumenter med tilstrekkelig notoritet. På bakgrunn av dette foretas det en vurdering av om søkerens identitet kan anses dokumentert eller sannsynliggjort.

Sannsynliggjort identitet vil si at det etter en vurdering av alle momenter i saken er alminnelig sannsynlighetsovervekt for at søkeren har oppgitt riktig identitet. Forhold i saken som kan være egnet til å underbygge den oppgitte identiteten kan eksempelvis være språktest, aldersundersøkelse, kunnskap om oppgitt hjemland/hjemsted/tradisjoner, resultatet fra DNA-test og generell troverdighet.

UDI og UNE tar alltid stilling til om søkerens identitet er dokumentert, sannsynliggjort eller ikke sannsynliggjort når det innvilges en tillatelse. Dette fordi vurderingen av identiteten har betydning for hvilken type tillatelse som kan innvilges. Eksempelvis kan det i enkelte tilfeller gis en begrenset oppholdstillatelse til en asylsøker, selv om utlendingen ikke har sannsynliggjort sin identitet.

PU har ansvaret for effektuering av endelige avslag i asylsaker samt koordinering og kvalitetssikring av alle uttransporteringer av utlendinger som ikke har lovlig opphold i Norge.  For at PU skal kunne utføre denne oppgaven vil ikke en sannsynliggjort identitet være tilstrekkelig. Identiteten må som hovedregel være klargjort og personen må være akseptert av hjemlandet eller annet mottakende lands myndigheter.

Les mer om de ulike utlendingsmyndigheters rutiner for vurdering av identitet: