Endring i statsborgerforskriften og -loven

Første juli 2012 trer en endring i statsborgerforskriften og -loven i kraft, som innebærer at en får nye måter å anse en identitet som klarlagt på.
Publisert: 22.06.2012

Flere personer som er født i Norge eller som har kommet til Norge i ung alder kan med endringen bli norske statsborgere.

Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet har vedtatt endringer i statsborgerloven og statsborgerforskriften som gjelder krav til avklaring av identitet i behandling av statsborgersaker.

Identitet i statsborgerskapssaker
De fleste avslag på søknader om statsborgerskap, skyldes at søkeren ikke har klarlagt identiteten sin. Dette er i all hovedsak søkere som har permanent oppholdstillatelse i Norge, og det gjelder særlig søkere fra Somalia, Afghanistan og Irak. Fram til nå har mange barn fått avslag på søknad om statsborgerskap fordi barn vil kunne avlede identitetstvil som hefter ved foreldrene.

Hva innebærer endringene?
Statsborgerloven endres slik at søkeren på vedtakstidspunktet må ha klarlagt sin identitet, mens forskriften presiserer beviskrav og regler knyttet til identitetsvilkåret. Endringer i statsborgerforskriften innebærer at man får nye måter å klarlegge identitet på, og gjør at flere personer som er født i Norge eller som har kommet til Norge i ung alder kan bli norske statsborgere.

Identitetsvilkåret og presisering av beviskrav
Hovedregelen i ny den forskriften er at søkeren klarlegger sin identitet med fremleggelse av et originalt, gyldig pass med tilstrekkelig notoritet eller annen identitetsdokumentasjon med tilstrekkelig notoritet. Beviskravet er at det skal være åpenbart at dokumentet viser søkers identitet, noe som innebærer et krav til kvalifisert sannsynlighetsovervekt. Det gjøres unntak fra krav om å framskaffe pass eller andre identitetsdokumenter med tilstrekkelig notoritet, dersom søkeren er fra et land der slike dokumenter er umulig å fremskaffe, eller når hensynet til søkerens sikkerhet tilsier at han eller hun ikke kontakter hjemlandets myndigheter. I disse unntakstilfellene er beviskravet alminnelig sannsynlighetsovervekt. Identiteten anses altså klarlagt når det er alminnelig sannsynlighetsovervekt for at de opplysninger som foreligger om søkerens identitet er riktige.

Gruppene som omfattes av endringene:

  • Søkere som er født i Norge og registrert i folkeregisteret.
  • Søkere som kom til Norge som mindreårig og har minst én forelder med klarlagt identitet.
  • Søkere som var under 14 år ved innvilgelse av sin første oppholdstillatelse og som har hatt opphold i Norge med oppholdstillatelse i fem år.
  • Søkere som var mellom 14 og 17 år ved innvilgelse av sin første oppholdstillatelse og som har hatt opphold i Norge med oppholdstillatelse i 10 år.

 

(Oppdatert 29.06.12 til å inkludere endring i statsborgerloven.)