ID-skolen - langt fremme i digital opplæring

Janne Moen Lyng er læringsdesigner i ID-skolen og har det pedagogiske ansvaret for opplæringstilbudet. Hun har tidligere jobbet som lærer i mediedesign og -produksjon i videregående skole.
Published: 12/18/2020

Janne forteller at det har vært en stor utvikling i opplæringsarbeidet siden hun begynte i Nasjonalt ID-senter i 2013. I begynnelsen ble det tilbudt tradisjonell klasseromsundervisning, der underviseren formidler kunnskap til kursdeltakerne. Kursdeltakeren deltar nå mye mer aktivt. Praktiske oppgaver løses i grupper mens underviseren går rundt og veileder.  

- Underviserne har fått mange positive tilbakemeldinger etter kurs de har avholdt. En gang hadde vi holdt kurs for Statens vegvesens utekontrollører i Kongsvinger. Et par uker etter kurset fikk jeg en telefon fra en av kursdeltakerne. Kontrolløren hadde funnet et falskt førerkort på en utekontroll, men måtte gjøre en innsats for å overbevise politimannen som var med på kontrollen: «Jo, dette førerkortet er falskt. Vi har vært på kurs med Nasjonalt ID-senter!». Politimannen hadde ikke vært på kurs, men de klarte å overbevise ham. Han lærte nok noe den dagen, sier Janne.

Janne begynte i Nasjonalt ID-senter samtidig som det ble satt av tre årsverk til et e-læringsprosjekt. Opplæringstilbudet har blitt mer og mer digitalt, og i seksjonen utformes nå det meste av andrelinjekurset som digitale moduler. 

Men det er ikke all opplæring som er like lett å løse digitalt, og enkelte læringsmål vil kreve mer.

- Når deltakerne har fullført modulene, er planen at de kan melde seg på en fysisk workshop hos oss, der de får kontrollere falske dokumenter med bruk av vårt utstyr. Da har deltakerne lært all teorien før de møter opp og får deretter muligheten til å øve og dele erfaringer sammen med andre, sier Janne.

Nasjonalt ID-senter deltar i et utstrakt internasjonalt opplæringssamarbeid, særlig med danske, svenske og nederlandske myndigheter. Så langt har samarbeidet handlet om å dele læringsressurser, men man planlegger å samarbeide om å utvikle opplæringsdokumenter og en bildedatabase for ansiktssammenligning. 

– Dette er en fornuftig måte å samarbeide på. Ulike aktører har ulike fremgangsmåter i dette arbeidet. Dermed kan samarbeidspartnerne ta med ulike perspektiver inn i arbeidet. Nasjonalt ID-senter har også en bredere målgruppe enn de andre deltakerlandene, og partene har derfor litt ulike behov som skal dekkes. Samtidig ser vi mange av de samme utfordringene, sier Janne.