Ansiktsbiometri

ID-rapporten 2016: Nasjonalt ID-senter ønsker mer bruk av ansiktsgjenkjenning og -sammenligning som metode for identifisering og verifisering av identitet.
Published: 1/13/2017
Illustration photo biometrics.

Over: Illustrasjonsbilde (Foto: iStockPhoto)

Bruk av biometri kan bidra til bedre kvalitet på registreringen. Det er flere årsaker til dette. I dag er det relativt få fingeravtrykk som er lagret i utlendingsregisteret , sett i forhold til antall ansiktsfotografier som er lagret i tlendingsdatabasen. Vi har derfor et mye bedre datagrunnlag ved søk på bilder enn ved søk på fingeravtrykk. Ved å utnytte søkepotensialet av bildedata som ligger i utlendingsdatabasen, kan vi få muligheter til identifisering og verifisering som vi ikke har per i dag med fingeravtrykk. Fordi alle søknader om visum og oppholds-tillatelser, inkludert søknader om beskyttelse, skal inneholde fotografi, vil det si at fotografiene lagres i utlendingsdatabasen.

Fingeravtrykk og ansiktsgjenkjenning bør ses som komplementerende teknologier, ikke konkurrerende. Det er viktig av personvernhensyn at data som er registrert på en person, skal være korrekte.

Fingeravtrykk
Fingrene er mer utsatt for skader og slitasje enn ansiktet. I tillegg vil det alltid være personer med dårlige fingeravtrykk, hvor innrullering vil ta lang tid og matching vil være usikkert. Dette gjelder særlig de som har manuelt arbeid, for eksempel landbruksarbeidere, håndverkere eller personer som arbeider med sement eller jord. Funksjonshemmede kan også ha vanskelig for å bruke fingeravtrykksskannere.

Et annet argument for å benytte ansiktsgjenkjenning, er at ikke alle elektroniske pass inneholder fingeravtrykk. Vi vil heller ikke ha nødvendige krypteringsnøkler fra alle verdens land til å kunne kontrollere fingeravtrykkene.

Færre feilregistreringer
Bruk av ansiktsgjenkjenning i alle utlendingssaker vil bidra til færre feilregistreringer, og være et effektivt tiltak
for å avdekke impostere (personer som utgir seg for å være en annen). Økt identitetsmisbruk i form av impostere er en tydelig trend. Økt bruk av ansiktsgjenkjenning vil bidra til bedre samfunnssikkerhet, og til å forebygge ID-relatert kriminalitet.

Automatisert ansiktsgjenkjenning er et nyttig verktøy fordi man kan gjøre et identifiseringssøk i en database som ville vært umulig å gjøre manuelt. Ansiktsgjenkjenning er imidlertid ikke nok. Gjennomfører man et identifiseringssøk i en database, vil man få opp et galleri av potensielle kandidater rangert etter sannsynlighet for treff i henhold til en gitt algoritme. Bruker man en god algoritme og bildene er av relativt god kvalitet, vil korrekt bilde i de fleste tilfeller være rangert som nummer én eller to i galleriet, og saksbehandler kan raskt og enkelt velge denne uten å vurdere andre kandidater.

I tvilstilfeller, for eksempel i de tilfellene man har lav bildekvalitet, kan det bli nødvendig å foreta en manuell ansiktssammenligning utført av en ekspert. Kravene til bilder for bruk til ansiktssammenligning vil være annerledes enn for ansiktsgjenkjenning. I ansiktssammenligning vil vi for eksempel kunne hente ut mye informasjon fra personens ører, mens ørene ikke spiller noen rolle for å foreta en ansiktsgjenkjenning. En ansiktssammenligning krever også høyere oppløsning på bildene.

God kvalitet på bilder
Vi anbefaler at fotografi må tilfredsstille visse krav for å kunne benyttes til biometrisk gjenkjenning og sammenligning. Vi har i vår rapport «Face IT– Ansiktsgjenkjenning i utlendingssaker» (2015) kommet med anbefalinger til bildekvalitet og praksis ved opptak av ansiktsfotografi. En av anbefalingene er at utlendingsforvaltningen lagrer to ansiktsfotografier i hver sak: ett originalbilde i høy kvalitet, og ett av lavere kvalitet for bruk til ansiktsgjenkjenning, kortproduksjon og rask fremvisning på skjerm.

I rapporten anbefaler vi også at utlendingsforvaltningen opptar to bilder i saker hvor søkeren benytter briller, både med og uten briller. Vi anbefaler også at norske myndigheter endrer kravene til ansiktsfotografier for norske visum og oppholdstillatelser, slik at det stilles samme krav til disse bildene som de kravene som gjelder for bilder i norske reisedokumenter.

I rapporten anbefaler vi videre at utlendingsforvaltningen lagrer ansiktsfotografier i alle utlendingssaker. I dag er det ikke en obligatorisk oppgave i saksbehandlingssystemet å lagre bilder i søknader om oppholdstillatelse som har blitt avslått. Vi anbefaler også flere tiltak for å sikre bedre kvalitet på bildene som lagres i utlendingsdatabasen. Rapporten kan lastes ned på nidsenter.no.

Som oppfølging til Face IT-prosjektet har vi brukt en del tid på forbedring av bildekvalitet i utlendingssaker. Vi har gjennomført ytterligere analyse av utstyr, miljø, prosesser, kamerainnstillinger og etterbehandling. Vi har utvidet opplæringen vår til første- og andrelinjen til å inkludere bevisstgjøring om hvorfor bildekvalitet er viktig for identifisering, samt opplæring i hvordan man får gode bilder som egner seg både til ansiktsgjenkjenning, ansiktssammenligning og identifisering. Vi har også utviklet opplæringsmateriale. 

Nasjonalt ID-senter mottar en del saker der det er behov for ansiktskompetanse, og hvor vi bistår med råd og tilbakemeldinger, men vi er fremdeles under opplæring. Vi jobber også med utarbeidelse av prosedyrer og rutiner for denne typen bistand. Vi har inngått et samarbeid med Kripos for utvikling av et felles utdanningsopplegg for ansiktssammenligningseksperter, samt fremtidig samkjøring av opplæringen.

Les også:

Illustrasjonsfoto: Nasjonalt ID-senter.