Rettskilder - NID - Nasjonalt ID-senter

Rettskilder

Sakstyper og tema

Visum

Utlendingsloven

Utlendingsloven § 9 andre ledd. Visumplikt og visumfrihet

Utlendingsloven § 10 første ledd. Schengenvisum

Utlendingsloven § 102. Om visuminformasjonssystem (VIS)

Utlendingsloven§ 102a. Formålet med VIS

Utlendingsloven § 102b. Opplysninger som skal registreres i VIS

Utlendingsloven § 102c. Registrering i NORVIS, tilgang til og behandling av opplysninger i VIS

Utlendingsloven § 102d. Behandlingsansvar for NORVIS

Utlendingsloven § 102e. Tilgang til VIS for politimyndigheter med ansvar for å forebygge, etterforske eller oppklare terrorhandlinger og annen alvorlig kriminalitet

Utlendingsloven § 102f. Forskrifter om VIS

Utlendingsforskriften

Utlendingsforskriften § 2-8 Identitetskort for sjømann

Utlendingsforskriften § 3-1 Unntak fra visumplikten

Utlendingsforskriften § 3-4 a. Vilkår for Schengenvisum

Utlendingsforskriften § 3-11 andre og tredje ledd.  Lufthavntransittvisum

Utlendingsforskriften § 3-15 tredje ledd. Utstedelse av visum

Utlendingsforskriften § 3-16 Fremgangsmåte ved søknad om visum

Utlendingsforskriften § 3-17 fjerde ledd. Behandling av søknad om visum

Utlendingsforskriften § 3-20 andre ledd. Visum til utlendinger på lystseilas.

Utlendingsforskriften § 4-17 Kontroll med sjømann som fratrer stilling på skip i norsk havn

Utlendingsforskriften § 5-1 første ledd. Unntak fra bestemmelsene om bortvisning i lovens § 17 første ledd for innehaver av visum eller oppholdstillatelse utstedt av et Schengenland

Utlendingsforskriften § 17-31 andre og tredje ledd. Oversending av opplysninger i sak om visum (unntak fra taushetsplikt)

Vedlegg 5. Stater med visumfrihetsavtale

Vedlegg 8. Liste over stater som har tiltrådt ILO-konvensjon nr. 108 og ILO-konvensjon nr. 185

Instrukser og retningslinjer

G-2011-003: Ikrafttredelse av endringer i utlendingsforskriften – identitetskort for sjømann utstedt i samsvar med ILO-konvensjon nr. 185

RS 2011-028: Søknad om tillatelse til lystseilas i norsk territorialfarvann - utlendingsforskriften § 4-3 bokstav a og § 3-20, jf. § 4-9

RS 2010-181: Retningslinjer for forberedelse av visumsaker - dokumentasjonskrav

RS 2010-172: Visumhåndboken (Handbook for the processing of visa applications and the modification of issued visas)

RS 2010-164: Bruk av visumetiketten - instruks til utenriksstasjonene, politiet og Sysselmannen på Svalbard, jf utlendingsforskriften § 3-15 tredje ledd første punktum

RS 2010-125: Innreisevisum til utenlandsk ektefelle/registrert partner eller felles barn som ønsker familieinnvandring, jf. utlendingsloven § 12, jf. utlendingsforskriften §§ 3-13 fjerde ledd og 10-1 første ledd bokstav e, når hovedpersonen har oppholdstillatelse som faglært eller spesialist, jf. utlendingsforskriften §§ 6-1 og 6-2.

RS 2010-046: Innreisevisum til faglært utlending som har fått konkret tilbud om arbeid fra en arbeidsgiver i Norge – utlendingsforskriften § 3-13 tredje ledd, jf. utlendingsloven § 12

RS 2010-025: Familieinnvandring med EØS-borger – utlendingsloven § 110 ogutlendingsforskriften § 19-7

RS 2010-003: Innreisevisum til utenlandsk ektefelle/registrert partner eller felles barn som ønsker familieinnvandring - utlendingsloven § 12, jf utlendingsforskriften §§ 3-13 første ledd og 10-1 første ledd bokstav e.

Schengenregelverk og andre internasjonale regelverk

Rådsforordning 2002-333d:  Ensartet utforming af ark til påføring af visum til personer hvis rejsedokumenter ikke anerkendes.

Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 810/2009 av 13. juli 2009 (visumforordningen) med vedlegg I–XIII Vedlegg 8 A 

Metoder

Biografi

Regelverk knyttet til biografiske metoder

Aldersundersøkelse

Utlendingsloven

Alder er ett element i en identitetsavklaring. Aldersundersøkelse er en metode som tilbys en person som søker om beskyttelse som enslig mindreårig, eller en som søker om familiegjenforening som et barn under 18 år, dersom det ikke er mulig å fastslå med rimelig sikkerhet om vedkommende er over eller under 18 år jf. utlendingsloven § 88. Undersøkelsen er frivillig.

Utlendingsforskriften

Det fremgår av utlendingsforskriften § 17-7 første ledd bokstav a at en søker blant annet plikter å oppgi korrekt fødselsdato og dermed riktig alder.

Rundskriv fra UDI

UDI RS 2010-183: Retningslinjer for aldersundersøkelser av enslige mindreårige asylsøkere, jf utlendingsloven § 88.

UDI RS 2010-074 Informasjon, veiledning og fritt rettsråd, samt tildeling av advokat i asylsaker, jf.utlendingsloven § 92 og utlendingsforskriften §§ 17-17 til 17-20.

Artikkel 21-søk

Utlendingsloven

Det følger av artikkel 21 i Dublin II- forordningen at hver medlemsstat i Dublinsamarbeidet skal meddele andre medlemsstater som ber om det, de personopplysningene som er nødvendig for å avgjøre hvilken medlemsstat som er ansvarlig for behandling av asylsøknaden. Dublin-II er implementert i norsk lov, nærmere bestemt utlendingsloven § 32 første ledd bokstav b.

Beslag

Utlendingsloven

Dersom det ved ankomst til Norge eller etter innreise oppstår tvil om utlendingens identitet, kan det foretas beslag av reisedokument, billetter og annet som kan avklare identiteten og tidligere oppholdssted, herunder reiseruten, jf. utlendingsloven § 104 første ledd.

Fremstilling

Utlendingsloven

Utlendingsloven § 106 første ledd bokstav e. En utlending kan pågripes og fengsles dersom vedkommende ikke gjør det som er nødvendig for å oppfylle plikten til å skaffe seg gyldig reisedokument og formålet med pågripelsen/fengslingen er å fremstille personen for det aktuelle lands utenriksstasjon for å få utstedt reisedokument. 

Utlendingsforskriften

Fremstilling dekkes også av utlendingsforskriften § 17 7 andre ledd.

Registersøk

Utlendingsloven

Utlendingsloven § 100 Det kan tas foto og fingeravtrykk av en utlending som eksempelvis ikke kan dokumentere sin identitet eller det er mistanke om at vedkommende oppgir uriktig identitet.

Utlendingsforskriften

Utlendingsforskriften § 18-3 Søk i utlendingsregisteret og andre registre.

Samtale/intervju/avhør

Utlendingsloven

Denne metoden er hjemlet i utlendingsloven § 81, som gjelder utlendingens rett til å uttale seg og i utlendingsloven § 83 som gjelder utlendingens møte- og opplysningsplikt.

Utlendingsloven § 81 er en presisering av utlendingsmyndighetenes utredningsplikt etter forvaltningsloven §§ 16 og 17, men den er begrenset til å gjelde søknader om beskyttelse (asyl), og til andre nærmere angitte sakstyper som initieres av myndighetene. 

Utlendingsforskriften

Det er gitt forskriftsbestemmelser om asylintervju av voksne asylsøkere, jf. utlendingsforskriften § 17-2. Barns uttalerett er regulert av forskriften §§ 17-3 – 17-5.

Plikten til å medvirke til å avklare sin identitet gjelder både for hva slags opplysninger utlendingen skal bidra med og på hvilken måte. Hva opplysningsplikten omfatter, er regulert i utlendingsforskriften § 17-7. Listen er ikke uttømmende, og omfatter blant annet språkanalyse, skriftprøver og innhenting av opplysninger hos andre lands myndigheter.

Rundskriv fra UDI

UDI RS 2011-029: Rutiner når søkeren blir kalt inn til intervju og konsekvensene ved ikke å møte til intervjuet uten gyldig grunn.

UDI RS 2010-074 Informasjon, veiledning og fritt rettsråd, samt tildeling av advokat i asylsaker, jf.utlendingsloven § 92 og utlendingsforskriften §§ 17-17 til 17-20.

Spaning

Utlendingsloven

Dekkes av utlendingsloven § 21  Alminnelig utlendingskontroll. 

Språkanalyse

Utlendingsforskriften

Utlendingsforskriften § 17-7 første ledd bokstav h.

Rundskriv fra UDI

UDI RS 2011-023Retningslinjer om språkanalyse etter søknad om beskyttelse.

Undersøkelse/visitering

Utlendingsloven

Adgangen til å undersøke en utlendings person, bolig, rom eller annet oppbevaringssted er regulert i utlendingsloven § 103 første ledd. Hovedvilkåret er at det må være konkrete holdepunkter for at utlendingen ikke samarbeider om å klarlegge sin identitet i henhold til utlendingsloven § 21 eller § 83

Verifisering

Utlendingsforskriften

Utlendingsforskriften §§ 17-7 og 17-21 sjette ledd. For å undersøke og fastslå riktigheten av dokumenter eller opplysninger oppgitt i en sak, har UDI mulighet til å sende saken til verifisering gjennom norske utenriksstasjoner.

Rundskriv fra UDI

UDI RS-2010-155 Verifisering i utlendingssaker.

Visumsøk

Utlendingsloven

Utlendingsloven § 102 flg: Innhenting og behandling av opplysninger om visumsøkere m.m. Visa informasjonssystem (VIS)

Biometri

Relevante bestemmelser om biometri er blant annet nedfelt i europeisk regelverk og i nasjonale lover og forskrifter. I tillegg har flere av utlendingsforvaltningens organer utarbeidet retningslinjer som gir nærmere orientering om hvordan regelverket om biometri skal gjennomføres. Her er en oversikt over de viktigste rettskildene som gjelder biometri. Oversikten er ikke uttømmende.

Biometri og norsk regelverk

Utlendingsloven

Utlendingsloven § 87. DNA- test kan tilbys utlendinger for å fastslå familierelasjoner. 

Utlendingsloven § 100 første ledd bokstav a. Det kan tas foto og fingeravtrykk av alle utlendinger som ikke kan dokumentere sin identitet, eller som det er grunn til å mistenke at oppgir falsk identitet.

Utlendingsloven § 100 første ledd bokstav b. Det skal tas foto og fingeravtrykk av alle utlendinger som søker beskyttelse.

Utlendingsloven § 101. Fingeravtrykk tas rutinemessig av alle asylsøkere over 14 år som et ledd i Dublin-samarbeidet. Disse blir sammenlignet med fingeravtrykk som har søkt beskyttelse i andre land i Europa (Eurodac).  

Passloven

Passloven er - sammen med passforskriften, sentral når det gjelder kontroll av passøkers dokumentasjon på identitet, statsborgerskap og andre opplysninger. Det gis også opplysninger om hvilke biometriske data som kan lagres i passet.

Ny grenselov

I 2009 ble det fremmet et forslag om ny grenselov der også biometri omtales i forbindelse med inn- og utreisekontroll.

NOU 2009:20

Utlendingforskriften

Utlendingsforskriften § 18-1 andre ledd bokstav b. Det kan tas foto og fingeravtrykk av alle utlendinger som ikke kan dokumentere sin identitet, eller som det er grunn til å mistenke at oppgir falsk identitet,. Det skal også tas foto og fingeravtrykk av alle over 14 år som søker om beskyttelse i Norge.

Passforskriften

Passforskriften er- sammen med passloven, sentral når det gjelder kontroll av passøkers dokumentasjon på identitet, statsborgerskap og andre opplysninger. Det gis også opplysninger om hvilke biometriske data som kan lagres i passet.

Biometri og internasjonalt regelverk

Biometri og Schengen-regelverket

Som Schengen-stat må Norge forholde seg til bl.a. følgende regler om biometri:

Reisedokumenter

COUNCIL REGULATION (EC) No 2252/2004 of 13 December 2004 on standards for security features and biometrics in passports and travel documents issued by Member States

Personaliasiden i norske e-pass inneholder en elektronisk brikke hvor det er lagret et digitalt ansiktsfoto av passinnehaveren og personopplysningene som fremgår av personaliasiden. For pass utstedt fra og med 6. april 2010 lagres også to fingeravtrykk for alle over 12 år i tråd med forordning 2252/2004, art. 1, 2 a). Bestemmelsen om aldersgrense på 12 år er midlertidig og kan i 2012 bli vurdert endret til en lavere alder, jf. art. 5 a).

Visumutstedelse

REGULATION (EC) No 810/2009 OF THE EUROPEAN PARLIAMENT AND OF THE COUNCIL of 13 July 2009 establishing a Community Code on Visas (Visa Code)

Visumforordningen omfatter også biometri (inkludert digitalt ansiktsfoto og 10 fingeravtrykk), men opptak av biometriske data fra visumsøker er kun obligatorisk ved oppstart av Visa Information System (VIS).

I tillegg gir Visumhåndbok 1 viktige retningslinjer for biometriopptak, jfr. f.eks. Del II, pkt. 5.  

Visumplikt og visumfrihet

COUNCIL REGULATION (EC) No 539/2001 of 15 March 2001 listing the third countries whose nationals must be in possession of visas when crossing the external borders and those whose nationals are exempt from that requirement

Innehavere av biometriske pass fra enkelte visumpliktige tredjeland er visumfrie mens de som ikke har biometriske pass må søke Schengen-visum.  Fra 15. desember 2010 ble det f. eks. innført visumfrihet overfor borgere av Bosnia-Herzegovina og Albania som innehar biometriske pass, jfr. forordningens Vedlegg II.

VIS

REGULATION (EC) No 767/2008 OF THE EUROPEAN PARLIAMENT AND OF THE COUNCIL of      9 July 2008 concerning the Visa Information System (VIS) and the exchange of data between Member States on short-stay visas (VIS Regulation) 

For å sikre troverdig verifikasjon og identifisering av visumsøkere skal det opptas biometriske data. Både foto og fingeravtrykk skal legges inn i VIS- databasen, jfr. art. 5. Første fase av VIS ble innført for Nord-Afrika 11. oktober 2011. I løpet av tre år vil ordningen gradvis bli innført for hele verden.

ICAO og biometristandarder

COMMISSION DECISION of 22 September 2006 (2006/648/EC) laying down the technical specifications on the standards for biometric features related to the development of the Visa Information System (notified under document number C(2006) 3699)

Vedlegget til denne Rådsbeslutningen inneholder de tekniske spesifikasjonene for biometriopptak i forbindelse med VIS. Disse er sammenfallende med ICAO-standardene.

Oppholdstillatelser

COUNCIL REGULATION (EC) No 1030/2002 of 13 June 2002 laying down a uniform format for residence permits for third-country nationals

I følge denne forordningen skal oppholdstillatelser for tredjelandsborgere inneholde biometriske data i tråd med ICAO- og pass-standardene (foto og 2 fingeravtrykk), jfr. art 4b.

Lokal grensepasseringstillatelse

REGULATION (EC) No 1931/2006 OF THE EUROPEAN PARLIAMENT AND OF THE COUNCIL of 20 December 2006 laying down rules on local border traffic at the external land borders of the Member States and amending the provisions of the Schengen Convention

De biometriske dataene i tillatelsen for lokal grensepassering mellom Russland og Norge skal være i overenstemmelse med reglene i Rådsforordning 1030/2002, jfr. art. 8 i forordningen om lokal grensepassering.

Biometri og Dublin-regelverket

Som deltaker i Dublin-samarbeidet må Norge forholde seg til blant annet følgende regler om biometri:

Eurodac-forordningen

Norge deltar i det europeiske fingeravtrykkssamarbeidet, Eurodac. Formålet med Eurodac er å finne ut om en person som søker beskyttelse, allerede har søkt beskyttelse i et annet land innenfor Dublin-området, eller er registrert ved ulovlig yttergrensepassering til en annen Dublin-stat. Det er bare anledning til å sammenligne fingeravtrykk fra dette registeret i henhold til formål gitt av Dublin-regelverket.

Dublin II-forordningen

Dublin II-forordningen referer til informasjon om fingeravtrykk og Eurodac, hvilket konkretiseres nærmere i implementeringsreglene nedenfor.

Implementeringsreglene til Dublin II-forordningen.

Forordningen legger vekt på samspillet mellom prosedyrene som fremgår av Dublin II forordningen og Eurodac-forordningen.

Rundskriv

UDI

RS 2012-009 Registrering, vurdering og endring av identitetsopplysninger i saker etter utlendingsloven.

RS 2010-086 Dublin-regelverket - utlendingsloven § 32 første ledd bokstav b, jf utlendingsforskriften § 7-3.

RS 2010-035 med retningslinjer for DNA-analyse i forbindelse med søknad om familieinnvandring.

RS 2010-019 Gjennomførende rutiner i tilknytning til Eurodac-forordningen.

RS 2011-040 Personkontroll og ekthetskontroll av originale identitetsdokumenter ved søknader om visum og oppholdstillatelse.

Dokumentkontroll

Relevante bestemmelser om dokumentkontroll er blant annet nedfelt i europeisk regelverk og i nasjonale lover og forskrifter. I tillegg har flere av utlendingsforvaltningens organer utarbeidet retningslinjer som gir nærmere orientering om hvordan regelverket om dokumentkontroll skal gjennomføres. Her finner du oversikt over de viktigste rettskildene som gjelder dokumentkontroll. Oversikten er ikke uttømmende.

Hvilke dokumenter skal kontrolleres

Lov

Dersom ikke annet er bestemt, skal alle utlendinger som kommer til Norge være i besittelse av pass eller andre reisedokument jf. utlendingsloven § 8

Forskrift

Kapittel 2 i utlendingsforskriften sier noe om hvilke dokumenter som skal kontrolleres og hva som skal til for å anse ulike dokumenter som reisedokumenter.

Dokumentasjonsplikt i saker om visum, oppholdstillatelse og beskyttelse

Lov

Utlendingsloven § 10 første ledd bokstav a. For å få Schengen-visum må personer ha et gyldig reisedokument eller annet dokument som tillater grensepassering.

Utlendingsloven § 83. Alle utlendinger har en plikt til å medvirke til å avklare identiteten sin ved innreise og frem til korrekt identitet er registrert.

Utlendingsloven § 93 første ledd andre punktum. Personer som søker beskyttelse skal levere inn pass eller annet reisedokument dersom søkeren er i besittelse av dette.

Utlendingsloven § 117. EØS-borgere som skal registrere seg, skal legge frem gyldig pass eller identitetskort.

Utlendingsloven § 118. Familiemedlemmer til EØS-borgere som skal få oppholdskort, må legge frem gyldig pass og dokument som bekrefter familieforholdet.

Forskrift

Utlendingsforskriften § 3-17 fjerde ledd. For å få Schengen-visum må personer ha et gyldig reisedokument eller annet dokument som tillater grensepassering.

Utlendingsforskriften § 8-12. For å få tillatelse etter ul § 38 på bakgrunn av sterke menneskelige hensyn eller særlig tilknytning til Norge er det som hovedregel et vilkår at identiteten er dokumentert.

Utlendingsforskriften § 10-2 andre ledd. Utlendinger som søker om oppholdstillatelse, må dokumentere identiteten sin med pass eller annen legitimasjon som er utstedt av offentlig myndighet.

Utlendingsforskriften § 17-7. En utlending kan bli pålagt å medvirke til å oppklare sin egen identitet. Dette innebærer å gi opplysninger, legge frem dokumentasjon og innhente eller medvirke til å innhente opplysninger hos myndigheter i inn- og utland som kan bidra til å avklare identiteten til vedkommende.

Passforskriften
Passforskriften er sentral i forhold til kontroll av passøkers dokumentasjon på identitet, statsborgerskap og andre opplysninger.

Internasjonale regler

Som Schengen-stat må Norge forholde seg til blant annet følgende regler om dokumentkontroll:

EUs visumregler

Liste over tredjeland med visumplikt- eller -fritak for passering av Schengens yttergrenser (kodifisering).

Visumforordningen

REGULATION (EC) No 810/2009 OF THE EUROPEAN PARLIAMENT AND OF THE COUNCIL of 13 July 2009 establishing a Community Code on Visas (Visa Code)

Visumforordningen inneholder flere bestemmelser som vektlegger plikten til å kontrollere om reisedokumenter er falske eller forfalskede i forbindelse med behandling av visumsøknader, jf. f.eks. art. 21. I tillegg gir Visumhåndbok 1 viktige retningslinjer, f.eks. Del III, pkt 7.4.  

Grensepassering

Grenseforordningen

Grenseforordningen inneholder også bestemmelser om ekthetskontroll av reisedokumenter i forbindelse med grensepassering, f.eks. art. 7, 3 (a) (ii).  I tillegg gir Praktisk håndbok for grensepersonell viktige retningslinjer for grensekontrollen.

Praktisk håndbok for grensepersonell

VIS

REGULATION (EC) No 767/2008 OF THE EUROPEAN PARLIAMENT AND OF THE COUNCIL of 9 July 2008 concerning the Visa Information System (VIS) and the exchange of data between Member States on short-stay visas (VIS Regulation)

Hvis for eksempel en visumsøknad avslås på grunn av et falskt eller forfalsket reisedokument, skal denne informasjonen legges inn i VIS, jf. art. 12,2 (a) (i). VIS ble operativt den 11. oktober 2011. Den første fasen av VIS omfatter per i dag Nord-Afrika. I løpet av tre år skal imidlertid hele verden være dekket av det nye systemet.

Rundskriv

Nedenfor har vi utarbeidet en oversikt over noen av de sentrale retningslinjene fra de ulike aktørene på utlendingsfeltet. Oversikten er ikke uttømmende.

Politidirektoratet

Rundskriv 2011/003 Rapportering av falske identiteter til Folkeregisteret og Utlendingsdirektoratet

UDI

RS 2012-009 Registrering, vurdering og endring av identitetsopplysninger i saker etter utlendingsloven.

RS 2011-017 Fornyelse av tillatelser etter utlendingsloven § 38 som er begrenset på grunn av tvil om identitet eller udokumentert identitet.

RS 2011-040 Personkontroll og ekthetskontroll av originale identitetsdokumenter ved søknader om visum og oppholdstillatelse.

UNE

IR av 19.08.09 om vurdering og registrering av identitet – følgene av at identitetsopplysninger ikke er dokumentert mv.

Oversikt over aktuelle rettskilder

Nedenfor finner du en oversikt over de mest sentrale lovene og forskriftene som gjelder identitet og dokument i utlendingsforvaltningen, med lenke til Lovdata.

Nasjonale rettskilder

Lover

Forskrifter

Instrukser


Nedenfor er en oversikt over de mest sentrale instruksene fra departementet til UDI som omhandler identitet og dokumentasjon på utlendingsfeltet. 

  • AI 2009-080: Instruks om vurdering av identitet i saker etter statsborgerloven
  • AI-2009-103: Instruks om vurdering av identitet i saker etter utlendingsloven
  • AI-2009-108: Instruks om midlertidig forskrift 13. november 2009 om irakere som tidligere har hatt midlertidig og begrenset arbeidstillatelse i Norge § 5 - fornyet vurdering med sikte på varig opphold
  • AID-2007-04-24: Vedrørende irakiske S-pass
  • AID-2008-06-24: Redegjørelse for retningslinjer for praksis etter statsborgerloven - vurdering av barns identitet ved tvil om foreldres identitet - Samtykke til videreføring av gjeldende praksis
  • G-2010-012: Ikrafttredelse av endring i MUF forskriften § 5 – adgang til å søke på nytt etter avslag på grunn av identitetstvil
  • G-2010-013: Ikrafttredelse av endringer i utlendingsforskriften - kontroll med reisende som kommer fra eller reiser til Svalbard
  • G-2010-016: Ikrafttredelse - endring av utlendingsforskriften § 18-4 om sletting av fingeravtrykk
  • G-2011-003: Ikrafttredelse av endringer i utlendingsforskriften – identitetskort for sjømann utstedt i samsvar med ILO-konvensjon nr. 185
  • GI-2010-003: Instruks om fastsettelse av identitet i saker hvor det er søkt om tillatelse etter midlertidig forskrift 13.november 2009 (MUF- forskriften) § 2 og § 3
  • GI-2010-011: Instruks om krav til sannsynliggjort identitet ved fornyelse av reisedokument
  • GI-2010-012: Instruks om vurderingen av midlertidig arbeidstillatelse til asylsøkere som har fått endelig avslag – utlendingsforskriften § 17-26
  • GI-2010-027: Undersøkelse av identitet i saker etter MUF-forskriften § 5
  • GI-2010-028: Retur av saker til UDI for tilbud om identitetsundersøkelse
  • GI-2011-010:  Instruks om fornyelse av begrensede tillatelser etter utlendingsloven § 38 i asylsaker der det ikke er fremlagt dokumentasjon på identitet
  • A
  • AFIS

    Automated Fingerprint Identification System (AFIS) er et dataverktøy for å automatisk gjenkjenne og sjekke fingeravtrykk opp mot fingeravtrykk som er lagret i en database. De fleste land har nasjonale databaser hvor fingeravtrykk lagres. Norge er tilsluttet en europeisk avtale, Prüm-traktaten, om å utveksle fingeravtrykk mellom avtalelandene.

  • Aksept

    I denne sammenheng betyr aksept at en utlending aksepteres som et lands borger og/eller person med lovlig opphold i dette landet. Aksept muliggjør iverksettelse av endelig avslag på vedtak i oppholdssak eller i sak om beskyttelse (asyl), og deretter uttransportering.

  • Aksjoner

    Målrettede aksjoner er etterforskningsmetoder politiet benytter seg av, blant annet i utlendingssaker, med det formål å fastsette korrekt identitet til utlendingen.

  • Aldersundersøkelse

    Aldersundersøkelse er en metode som tilbys en person som søker om beskyttelse som enslig mindreårig, eller en som søker om familiegjenforening som et barn under 18 år, dersom det det er tvil om den oppgitte alderen. 

  • Alminnelig utlendingskontroll

    Til bekjempelse av ulovlig innvandring, menneskesmugling og alminnelig grenseoverskridende kriminalitet foretar politiet også såkalt alminnelig utlendingskontroll. I motsetning til inn- og utreisekontroll er ikke alminnelig utlendingskontroll begrenset til et geografisk område. Det kan benyttes hvor som helst i hele landet.

  • Andrelinjekontroll

    Høyt kvalifiserte dokumentgranskere med avansert utstyr for ekthetsvurdering og tilgang på referansedokumenter. Andrelinje finnes hos PU, større politidistrikt og på enkelte flyplasser. De arbeider ofte tett sammen med førstelinjen.

  • Ankomstregistrering

    Alle som søker om beskyttelse (asyl) i Norge blir registrert som asylsøkere av Politiets utlendingsenhet (PU). Ved søknad om beskyttelse fremsatt hos politiet andre steder i Norge skal vedkommende sendes til PU for registrering.

  • Ansiktsgjenkjenning

    Ansiktsgjenkjenning er bruken av bilder til å automatisk identifisere og gjenkjenne en person. Dette gjøres ved å sammenligne en persons unike ansiktstrekk, f.eks. avstand mellom øyne, avstand mellom munn og nese, avstand mellom munn og ører, mot et bilde som er lagret i en database.

  • Arbeids- og arbeidstakerregisteret (AA-registret)

    AA-registeret er et dataregister over arbeidsforhold i Norge. Registeret inneholder oversikt over alle arbeidsforhold på land og til sjøs.

  • Arbeids- og studiesaker

    Midlertidig oppholdstillatelse i arbeid- og studieøyemed. Personer som ønsker å jobbe i Norge, eller studere her i mer enn tre måneder, må søke om midlertidig oppholdstillatelse. Merk at det gjelder egne regler for EØS-borgere.

  • Artikkel 21-søk

    Artikkel 21-søk er en forespørsel til andre medlemsland i henhold til Dublin II-forordningens artikkel 21. Forespørselen gjelder om personen er tatt for ulovlig grensepassering, er registrert i medlemslandet som asylsøker, og /eller er registrert med lovlig eller ulovlig opphold.

  • Asylintervju

    Alle asylsøkere har ansvar for, og rett til, å gi en utfyllende forklaring om grunnlaget for deres søknad om beskyttelse. Derfor blir alle asylsøkere som skal få saken sin behandlet i Norge innkalt til et asylintervju hos en saksbehandler i UDI.

  • Asylshopping

    Asylshopping er et uttrykk for når en person fremmer søknad om beskyttelse i flere land, ofte fordi man har mottatt avslag i et land og ønsker å få prøvd saken i flere land.

  • Asylsøker

    En person som på egen hånd og uanmeldt ber et annet lands myndigheter om beskyttelse og anerkjennelse som flyktning. Personen kalles asylsøker inntil søknaden er avgjort.

  • Automated Border Control (ABC)

    Automatisert grensekontroll (ABC) innebærer en særskilt hurtigprosedyre for borgere av EU/Schengen-stater og andre reisende. Personer med e-pass vil kunne gå gjennom en automatisert grensekontrollportal, der de elektroniske passene leses, biometri til den reisende sammenliknes med det som ligger i passet, og det gis klarsignal til passering av yttergrensen dersom alt er i orden. Flere Schengen-stater har innført ABC på sine hovedflyplasser, hvilket har gitt gode resultater når det gjelder passasjerflyten.

  • B
  • Bakgrunnstrykk

    Bakgrunnstrykk brukes som beskyttelse mot forfalskning og manipulering av data.  Består av trykte mønstre og sikkerhetsdetaljer og er fremstilt ved hjelp av spesielle trykketeknikker.

  • Begrenset oppholdstillatelse

    En midlertidig oppholdstillatelse som gis på grunn av sterke menneskelige hensyn eller særlig tilknytning til riket. Oppholdstillatelsen kan gjøres begrenset dersom det er tvil om utlendingens identitet, hvis behovet er midlertidig, eller når andre særlige grunner tilsier det, jf. utlendingsloven § 38 tredje ledd.

  • Beskyttelse (asyl)

    Et fristed for personer som med rette frykter forfølgelse på grunn av rase, religion, nasjonalitet, politisk oppfatning eller tilhørighet til en spesiell gruppe. Asyl innebærer blant annet beskyttelse mot å bli sendt tilbake til området der asylanten har grunn til å frykte forfølgelse. Utlendinger som innvilges asyl i Norge, får status som flyktning.

  • Biografi

    Biografi er dokumenterte og udokumenterte personopplysninger, i motsetning til biometri som er fysiske uforanderlige kjennetegn ved en person. Eksempler på biografiske kjennetegn er opplysninger i ulike registre, opplysninger funnet på personen, telefonnumre og adresser. I tillegg omfatter det informasjon som fremkommer i samtaler med utlendingen, for eksempel vedrørende språk og eller kunnskap om området utlendingen opplyser å være fra.

  • Biometra

    Biometra (biometric data transmission) er et datasystem som politiet bruker til å oppta signalement, personfoto og fingeravtrykk for videresendelse til Kripos via politinettet.

  • Biometri

    Biometri er målbare, fysiske kjennetegn eller personlige adferdskaraktertrekk. Biometri kan brukes til å gjenkjenne identiteten, eller til å verifisere identiteten, til en person som allerede er registrert med biometri, for eksempel fingeravtrykk eller foto. Ordet biometri kommer fra gresk og er en sammensetning av ordene "bios", som betyr liv, og "metron", som betyr mål. 

  • Biometrikiosk

    En biometrikiosk benyttes for å oppta biometrisk informasjon fra alle som søker om pass eller visum til Norge. I biometrikiosken tas foto og fingeravtrykk av søkeren. Slike kiosker er utplassert alle steder der man kan søke om pass, visum eller oppholdstillatelse i Norge. Den biometriske informasjonen blir lagret i passet eller i visumetiketten og registreringen foretas i Biometra. 

  • Blankodokument

    Blankodokument er et ekte dokument som ikke har blitt påført personalia. Det forekommer ofte at slike dokumenter blir stjålet før de er personalisert, for så å bli utfylt med feil personalia. For å avdekke slike forfalskninger kreves det at kontrolløren har gode kunnskaper om hvilke trykkteknikker som skal benyttes i autorisert utstedelse av dokumentet. 

  • Blindpreg

    Trykk uten farge. Det danner en fordypning eller forhøyning i trykkflaten.

  • Blodåreidentifisering

    Blodåreidentifisering er en type biometrisk identifikasjon som bruker blodårer i en persons kropp for å etablere identitet. Det er mulig å gjennomlyse en kroppsdel, f.eks. en håndflate, med infrarødt lys for å se etter et mønster av blodårer som kan brukes for å identifisere en person.

  • Bona fide

    Bona fide betyr i god tro; ærlig og redelig. Brukes ofte i utlendingssaker hvor det er absolutt ingen grunn til å tvile.

  • Bortvisning

    Et vedtak om bortvisning innebærer enten at man nektes innreise på grensen eller pålegges å forlate Norge. Bortvisning innebærer ikke et innreiseforbud, slik utvisning gjør. 

  • C
  • Changeable Laser Image (CLI)/Multiple Laser Image (MLI)

    Changeable Laser Image (CLI)/ Multiple Laser Image (MLI) er begge eksempler på variable laserbilder. Bildene er gravert inn i for eksempel plastkort og personaliasider i pass ved hjelp av laserteknikk og veksler mellom forskjellige motiver når de beveges.

  • CS-VIS

    Se VIS.

  • D
  • Databaser for dokumentkontroll

    Databaser med oversikt over ekte og forfalskede dokumenter, til bruk ved dokumentundersøkelser. Du kan lese mer om databasene Prado, iFado, DISCS og Edison TD på vår databaseside

  • DISCS

    DISCS er et referansesystem utviklet av de nederlandske utlendingsmyndighetene. DISCS tar sikte på å støtte verifisering av utenlandske og innenlandske dokumenter som gir informasjon om identitet, nasjonalitet og status. Basen inneholder blant annet informasjon om ekte og falske fødselsattester og ID-kort. DISCS krever innlogging med passord.

  • DNA

    Deoksyribonukleinsyre (DNA) er den viktigste kjemiske bestanddelen i kromosomene og er materialet som våre gener er bygget opp av. Det blir noen ganger kalt «arvemolekylet», fordi foreldre overfører kopier av sitt eget DNA til sitt avkom under reproduksjonen, og fordi de dermed viderefører sine egenskaper.

  • DNA-test

    En DNA-test av partene kan tilbys i saker der familierelasjonen ikke er tilstrekkelig dokumentert, for eksempel fordi dokumentene som er framlagt har lav notoritet, eller dersom det ikke foreligger dokumenter på relasjonen i det hele tatt. Merk at DNA-testing er valgfritt og de involverte partene kan avslå tilbudet om en DNA-test. Søkeren avleverer vanligvis en DNA-prøve på utenriksstasjonen, og familiemedlemmet i Norge avleverer en prøve hos politiet. Prøvene sendes til et analyseinstitutt, og resultatet sendes til UDI som benytter dette i sin videre saksbehandling.

  • D-nummer

    Et D-nummer kan tildeles en person i stedet for et fødselsnummer. Om man skal jobbe og oppholde seg i Norge i mindre enn 6 måneder, må man ha et D-nummer slik at man kan bli registrert i det norske folkeregisteret.

  • Dokumentert identitet

    En person kan dokumentere sin identitet med et gyldig reisedokument som inneholder relevante ID-opplysninger som navn, fødselsdato og statsborgerskap og eventuelt biometriske data. Dersom personen ikke har reisedokument kan det være aktuelt at vedkommende dokumenterer sin identitet med andre legitimasjonsdokumenter, som for eksempel nasjonalt ID-kort og førerkort, dersom de har tilstrekkelig notoritet.

  • Dokumentkontroll

    Ekthetsvurdering av ID- og reisedokumenter.

  • Dublin II-forordningen

    Dublin II-forordningen er et samarbeid mellom EU-landene, Sveits, Island og Norge og innebærer at en asylsøknad fra en tredjelandsborger skal behandles av det medlemslandet der søkeren først har søkt asyl, fått oppholdstillatelse, fått visum eller er tatt for ulovlig grensepassering.

  • Dublin-land

    Dublin-land er de landene som er tilsluttet Dublin II-forordningen. Dette gjelder alle medlemsland i EU samt Island, Liechtenstein, Norge og Sveits.

  • DUF

    Datasystem for utlendings- og flyktningsaker. Utlendingsforvaltningen benytter DUF i saksbehandlingen. DUF ble tatt i bruk i 2003 og erstattet det gamle systemet FREMKON. 

  • D-visum

    D-visum er et innreisevisum, som norske myndigheter gir til personer som har fått innvilget en søknad om oppholdstillatelse, og som skal reise til Norge. Dette visumet er gyldig i inntil 90 dager. D-visum kan også gis til enkelte søkere som skal oppholde seg i Norge mens de venter på at en søknad om oppholdstillatelse skal behandles.

  • E
  • EdisonTD

    Database som inneholder informasjon om spesimen av reisedokumenter og oppholdstillatelser. 

  • Ekstern tjenesteyter

    En ekstern tjenesteyter er i denne sammenheng et privat kommersielt firma som det er inngått en samarbeidsavtale med for å motta og forberede visumsøknader på vegne av en utenriksstasjon. Visumforordningen åpner for at slike avtaler kan inngås.

  • Enslig mindreårig asylsøker

    Asylsøker eller flyktning under 18 år som ikke har foresatte i Norge.

  • E-pass

    E-pass (elektronisk pass) er et biometrisk pass med data chip som inneholder navn, fødselsdato, ansiktsfoto, fingeravtrykk og signatur.

  • eSak

    Elektronisk saksmappe og dokumentarkiv. Elektronisk lagring av all informasjon som er relevant i utlendingsforvaltningens saksbehandling. Dette gir raskere tilgang til dokumenter fra andre etater og sikrer at all relevant informasjon ligger i saken.

  • Eurodac

    Eurodac er et sentralt elektronisk fingeravtrykksregister over utlendinger (hovedsakelig asylsøkere) som er registrert i et land som deltar i Dublin-samarbeidet. Registeret gir bare mulighet til å sammenligne fingeravtrykk i henhold til Dublin II-forordningen. Formålet med registeret er å finne ut om en asylsøker tidligere har søkt beskyttelse i et annet land som er tilknyttet Eurodac. Eurodac ble opprettet i følge rådsforordning nr 2725/2000.

  • Europol

    European Police Office (Europol) er den europeiske unions organisasjon for politisamarbeid i EU for å bekjempe internasjonal organisert kriminalitet og terrorisme.  Organisasjonens hovedmål er å bistå de nasjonale politimyndigheter gjennom utveksling av etterrettningsrapporter og bistå med analyse og faglig ekspertise. Europol samarbeider med en rekke organisasjoner og land utenfor EU, blant annet Norge.

  • EØS

    Det europeiske økonomiske samarbeidsområde (EØS) omfatter alle de 27 EU-landene, pluss Norge, Island og Liechtenstein.

  • EØS-borger

    Statsborger av et land omfattet av EØS-avtalen. EØS-borgere med gyldig identitetskort eller pass har rett til å oppholde seg i Norge i inntil tre måneder, eller i inntil seks måneder dersom de er arbeidssøkende.

  • F
  • Falske dokumenter

    Samlebetegnelse for totalfalske og forfalskede dokumenter. Forfalskede dokumenter er betegnelsen for ekte utstedte dokumenter hvor det er foretatt endringer. Betegnelsen kan også benyttes i forbindelse med (ekte) in-blanco dokumenter som er falskt utstedt. Beskrivelsen totalfalske dokumenter benyttes når dokumentet i sin helhet er falskt eller reprodusert.

  • Familieinnvandring

    Familieinnvandring innbefatter både familiegjenforening og familieetablering. Familiegjenforening er tilfeller hvor søkeren ønsker opphold i Norge for å gjenforenes med et familiemedlem de allerede er relatert til. Familieetablering er tilfeller hvor søkeren nylig har inngått ekteskap, partnerskap eller samboerskap og paret skal bosette seg i Norge.

  • Fibre

    Fibre er tråder som er tilsatt papiret under produksjonsprosessen. Fibrene kan være synlige eller usynlige. Det betyr at man for eksempel kan se fibre som fluorescerer under UV-lys, mens de ikke vil være synlige med det blotte øye. Fibrene er tilfeldig plassert.

  • Fingeravtrykk

    Fingeravtrykk er merker som etterlates etter at en person har vært i berøring med en gjenstand. Fingeravtrykk består av fordypninger og forhøyninger i huden på fingre og håndflate. Fingeravtrykk er unike for alle mennesker.

  • Fingeravtrykksregisteret, Det alminnelige

    Norges nasjonale fingeravtrykkregister som er inndelt i utlendingsregisteret og det kriminale fingeravtrykksregisteret. Kripos er databehandler.

  • Fluorescens

    Trykkfarge som inneholder fluorescerende stoffer (pigmenter som lyser opp). Trykkfargen brukes til trykking av tekst eller motiver. Den er synlig i normalt lys og lyser opp i UV-lys.

  • Flyktning

    En person som får flyktningstatus fyller vilkårene i [flyktningkonvensjonen art. 1 A], jf. [utlendingsloven § 28 første ledd]. En flyktning gis et fristed i Norge med beskyttelse mot forfølgelse.

  • Folietrykk

    Gullfolie overføres ved hjelp av et oppvarmet pregestempel. Den kombinerte effekten av temperatur og trykk gjør at folien overføres og festes permanent til trykkflaten. Teknikken brukes på forsiden av pass.

  • Folkeregisteret

    Det sentrale folkeregister (DSF) er et offentlig register over alle personer som bor eller har vært bosatt i Norge. Folkeregisteret er en del av skattekontoret.  I tillegg til registrering av opplysninger på grunnlag av meldinger, har folkeregisteret blant annet ansvar for prøving av ekteskapsvilkår, navneendringer, utstedelse av attester, fødselsnummer og tildeling av D-nummer.

  • Foto

    Foto er en permanent gjengivelse av et objekt. Når vi snakker om foto i ID-sammenheng er det gjengivelsen av en person som brukes til å identifisere vedkommende.

  • Fotobytte

    Fotobytte er betegnelsen for en forfalskningsmetode for blant annet ID-dokumenter. Det opprinnelige fotoet av dokumentets innehaver fjernes og nytt foto påføres.

  • Fotosammenligning

    En sammenligning av fotografier, fortrinnsvis ansiktsfotografier. Den baserer seg på en beregning av indekser som bygger på metriske mål av faste punkter i ansiktet.

  • Fremstilling

    Fremstilling innebærer at politiet enten fysisk, eller per telefon, lar utlendingen snakke med representanter fra en utenlandsk utenriksstasjon. Hovedformålet er å verifisere at utlendingen er borger av, eller har lovlig opphold i, det aktuelle landet.

  • Førsteinstansevedtak

    Vedtak som er fattet av det forvaltningsorgan som har ansvar for å behandle en søknad. I asylsaker er det UDI som fatter førsteinstansvedtak. I andre oppholdssaker fattes førsteinstansvedtak av UDI, utenriksstasjonene eller politiet. Søkeren kan klage på førsteinstansvedtaket og saken kan deretter bli behandlet på nytt av et forvaltningsorgan på et høyere nivå.

  • Førstelinjekontroll

    Førstelinjekontroll innebærer en kontroll av originale ID- og reisedokumenter. Kontrollen utføres ofte i kombinasjon med profilering og verifisering av personen. Kontrolløren har ofte relativt enkle hjelpemidler til rådighet. 

  • G
  • Ganglag (gait)

    Analyse av ganglag er en måte å stadfeste identitet. Det er individuelle, fysiske variasjoner hos den enkeltes måte å gå på som er mulig å kartlegge, f.eks. skrittlengde, hastighet, vinkel på knær og hofte m.m.. Det utvikles metoder for å identifisere personer på lang avstand ut fra ganglag.

  • Gjennomlys

    Lyskilden plasseres under eller bak dokumentet. Gjennomlys brukes blant annet for å undersøke vannmerker.

  • Grensekontroll

    Grensekontroll er tiltak som brukes av et land for å overvåke eller regulere trafikk av gods og personer som passer landets territoriale grense.

  • H
  • Hologram

    Et hologram er et tredimensjonalt bilde av et objekt som skifter form og farge i forhold til vinkel.

  • Håndgeometri

    Ved identifiseringsmetoden håndgeometri skannes en eller begge hender hos en person. En hånd har geometriske data som kan gjenkjennes. Håndgeometri er ikke like sikkert som fingeravtrykk eller iris-skanning. Men når den brukes sammen med en annen identifiseringsmetode, for eksempel id-kort eller PIN-kode, er håndgeometri både sikkert og raskt.

  • I
  • ICAO

    Den internasjonale organisasjonen for sivil luftfart (International Civil Aviation Organization - ICAO) er en organisasjon opprettet av FN. ICAO er en styrende myndighet i luftfart, og sørger for å utvikle denne på en sikker og effektiv måte. ICAO er ansvarlig for utarbeidelse og oppfølgning av standardisering innen luftfart. Et av ICAOs ansvarsområder har vært å utarbeide en lik standard for maskinlesbare pass.

  • ICAO PKD

    Public Key Directory (PKD) er et register utarbeidet av ICAO for utveksling av informasjon om avlesning av biometriske pass. For å kunne lese informasjonen som er integrert i den elektroniske brikken i et biometrisk pass må man ha tilgang til en krypteringsnøkkel som er utviklet av utstedende land. Denne krypteringsnøkkelen blir registrert i et register (PKD). Ved å benytte ICAOs register kan medlemsstatene effektivt kontrollere ektheten av informasjonen som er lagret i den elektroniske brikken.

  • ID-dokument

    Identifikasjonsdokument er dokument med opplysninger om en persons identitet. Kan inneholde andre opplysninger som biometriske karakteristika.

  • ID-endring

    Dersom en utlending er registrert med feil identitetsopplysninger må dette rettes opp i DUF og Folkeregisteret. Dette kalles endring av registrerte identitetsopplysninger, og forkortes “ID-endring”.

  • Identitet

    Ordet identitet kommer fra det latinske “idem”, som betyr “den samme”. Identiteten er summen av forskjellige opplysninger som sier hvem en person er. De elementene som inngår i utlendingsforvaltningens identitetsvurdering er i hovedsak navn, fødselsdato og nasjonalitet.

  • iFADO

    Intranet Fraud and Authentic Documents Online. Nettsted som inneholder den viktigste informasjonen om sikkerhetsdetaljer i ekte ID- og reisedokumenter, visum og stempelavtrykk i EU og en del tredjeland. 

  • Imposter-dokument

    Autorisert utstedt ekte dokument, benyttet av andre enn dokumentets rette eier.

  • Indre grense

    Indre grense er begrepet for grenser mellom Schengen-land. Grensekontroll av reisedokumenter skjer som hovedregel ikke ved passering mellom Schengen-land fordi kontrollen allerede skal være utført ved passering av den ytre grensen til Schengen-området.

  • Intaglio

    Intaglio er en trykketeknikk, dyptrykk, som ofte benyttes i sikkerhetsdokumenter. Teknikken lager et relieff(forhøyning) på papiret og trykket er dermed følbart. Du kan kjenne relieffet ved å stryke en finger forsiktig over området.

  • Interpol

    International Criminal Police Organization. En internasjonal organisasjon etablert for å bidra til internasjonalt kriminalpolitisamarbeid. Kripos er Norges nasjonale kontaktpunkt (NCB) for Interpol.

  • Iris (regnbuehinnen)

    Iris er den fargede delen av øyet hos et menneske. Irisen har et helt unikt mønster. Et digitalt bilde av irisen kan konverteres til en digital kode som analyseres og gir en sikker identitet. Dette er en biometrisk identifiseringsmetode.

  • K
  • Kinegram

    Et kinegram er et todimensjonalt datagenerert bilde som inneholder linjer og mønstre, og gir motivet bevegelse i forhold til lys og vinkel.

  • Klagefrist

    Den alminnelige klagefristen etter forvaltningsloven § 29 er 3 uker.

  • Klargjort identitet

    Klargjort identitet vil si at identiteten er dokumentert ved at utlendingen fremlegger et gyldig pass eller annet reisedokument med tilstrekkelig notoritet, og/eller etter at identiteten er verifisert av hjemlandet eller annet mottakende lands myndigheter

  • Klarlagt identitet

    Begrepet "klarlagt identitet" benyttes særlig i statsborgerloven. Dokumentert eller klarlagt identitet er et vilkår for å få innvilget statsborgerskap.

  • Kontrollsiffer

    Siffer i maskinlesbar sone (MRZ). Regnes ut ved hjelp av en algoritme på grunnlag av de andre sifrene i MRZ. 

  • Kunnskapstest

    Med kunnskapstest menes kunnskapsbaserte spørsmål som utlendingsforvaltningens ulike aktører stiller i samtale/intervju med utlendingen. Den gir utlendingen en mulighet til å sannsynliggjøre opplysninger om eksempelvis identitet og tilholdssted.

  • L
  • Laminat

    En plastfolie som påføres personaliasiden ved hjelp av trykk (kaldlaminat) og/eller varme (varmlaminat) for å beskytte dataene mot forfalskning.

  • Laminatsikringer

    Sikkerhetselementer som er integrert i laminatet.

  • Landinfo

    Landinfo er en faglig uavhengig enhet i utlendingsforvaltningen. Landinfo publiserer egenproduserte rapporter om forhold i en rekke land. Publikasjonene er utarbeidet for norske utlendingsmyndigheter.

  • Latent image

    Latent image er et sikkerhetselement som er fremstilt ved hjelp av den spesielle trykketeknikken intaglio. Sikkerhetselementet inneholder et skjult bilde, eller en tekst.

  • Lovlig opphold

    En utlending som vil  ta arbeid eller som vil drive ervervsvirksomhet i Norge, må som hovedregel ha oppholdstillatelse som gir rett til det.  En utlending som vil oppholde seg i Norge i mer enn tre måneder uten å ta arbeid, må også ha oppholdstillatelse. Opphold i et annet land som deltar i Schengensamarbeidet, likestilles med opphold i Norge.

  • Lupe

    Et instrument som gir 10-50 ganger forstørrelse.

  • M
  • Manipulering av pass

    Et ekte pass der personalia eller andre opplysninger er endret.

  • Maskinlesbar sone/felt (MRZ)

    I maskinlesbare pass er passets dataside delt i to felt: den visuelle inspeksjonssonen og den maskinlesbare sonen (MRZ). Dagens norske pass har et maskinlesbart felt som går over to linjer, hver linje er 44 tegn. Feltet skal inneholde følgende informasjon: navn,  kjønn, nasjonalitet, fødselsdato og - nummer, passnummer og passets utløpsdato. Schengen-visumetiketter inneholder en tilsvarende maskinlesbar sone med informasjon, blant annet personalia og etikettnummer.

  • Midlertidig oppholdstillatelse

    Oppholdstillatelsen i Norge kan være midlertidig eller den kan være permanent. En midlertidig oppholdstillatelse kan gis med eller uten rett til å ta arbeid i Norge. En førstegangs oppholdstillatelse gis som hovedregel midlertidig for inntil tre år. Noen tillatelser danner grunnlag for permanent oppholdstillatelse, andre gjør det ikke.

  • N
  • Netthinneavlesing

    Netthinneavlesing skjer ved at man registrerer og avleser de unike blodårene i netthinnen ved hjelp av en spesiell skanner som benytter infrarødt lys. Dette er en biometrisk identifiseringsmetode som er lite tatt i bruk, blant annet på grunn av svært høye kostnader.

  • NORVIS

    Norvis er utlendingsforvaltningens visumsystem, og benyttes av utenriksstasjonene og UDI for saksbehandling av visumsaker. Norvis er integrert i SIS og vil bli integrert i Schengens VIS-system. Norvis er registreringsverktøyet for data som lagres i den nasjonale visumdatabasen.

  • Notoritet

    Et dokument som utstedes på bakgrunn av betryggende rutiner og registrerte og etterprøvbare opplysninger, har notoritet.

  • Nåletrykksnummer

    Serienummer eller passnummer trykket med en nåleprinter. En  nåleprinter likner en skrivemaskin, men har mulighet til å trykke ulike fonter.

  • O
  • Opphold på humanitært grunnlag

    Oppholdstillatelse som gis på grunn av sterke menneskelige hensyn eller særlig tilknytning til riket.

  • Optisk variabel farge (OVI)

    Optisk variabel farge (OVI). Trykkfarge hvor fargen endrer seg i forhold til lys og vinkel.

  • P
  • Perforering

    Perforering som sikkerhetselement kan deles inn i nåle- og laserperforering. Laserperforering foregår ved hjelp av laserteknikk. Perforeringen danner et nummer eller et motiv i et dokument, for eksempel passnummeret på alle sidene i norske pass. Nåleperforering er en mekanisk perforering av hull (ved stikking eller utstansing), som danner et nummer eller et motiv i et dokument.

  • Permanent oppholdstillatelse

    Permanent oppholdstillatelse gir rett til varig opphold og arbeid i Norge. For å få permanent oppholdstillatelse må man som hovedregel ha oppholdt seg i Norge sammenhengende i tre år med tillatelser som danner grunnlag for dette, og ha gjennomført norskopplæring. Permanent oppholdstillatelse gir rett til å oppholde seg og arbeide i Norge på ubestemt tid.

  • Personaliaside

    Den siden i et pass som inneholder foto, signatur og personalia.

  • Politisambandsmann

    Politisambandsmenn er polititjenestemenn som jobber innen det internasjonale Politi- og tollsamarbeidet i Norden (PTN). Sambandsmannen formidler relevant informasjon mellom de nordiske landene og vertslandet, men jobber ikke operativt eller utfører annen etterforskning på egenhånd.

  • Polykarbonat

    Polykarbonat er en termoplastisk polymer. Når det brukes som bæremateriale for dokumenter (personaliasider eller ID-kort), smeltes en blanding av flere lag sammen ved høy temperatur.

  • PRADO

    Public Register of Authentic Identity and Travel Documents Online. Database som inneholder åpen informasjon om  reise- og ID-dokumenter og en del av sikkerhetselementene i disse. 

  • Pregestempel

    Relieff utført med et segl eller et stempel, f.eks. til å sikre ektheten av et dokument eller et foto av innehaveren.

  • Pseudo-dokument

    Det finnes ulike typer  pseudo-dokumenter; fantasidokument som er utstedt av oppdiktet myndighet. Kamuflasjedokument som er utstedt av stat eller organisasjon som ikke lenger eksisterer, og andre pseudo-/fiktive dokumenter som bærer navnet til eksisterende stat eller organisasjon, men ikke svarer til noe eksisterende dokument.

  • Pålys

    Vanlig lys, dagslys ovenfra.

  • R
  • Referansedatabaser

    Referansedatabaser for dokumenter inneholder ID-, reise- eller underlagsdokumenter som kan benyttes for sammenligning. De som benyttes i utlendingsforvaltningen finnes som oftest på internett. En referansedatabase er til god hjelp når et dokument skal undersøkes. Den gir deg blant annet informasjon om hvordan dokumentet skal se ut, og hvilke sikkerhetselementer som finnes i dokumentet. 

  • Referanseperson

    Referansepersonen er den som søkeren vil bli gjenforent med eller vil etablere et familieliv med.

  • Registersøk

    En metode innenfor identitetsfastsettelse som innebærer søk i ulike nasjonale og internasjonale registre.

  • Registreringsbevis

    Politiet utsteder registreringsbevis til EØS-borgere med gyldig oppholdsgrunnlag i Norge. Registreringsbeviset utstedes etter at EØS-borgeren har møtt personlig og fremvist dokumentasjon på oppholdsgrunnlaget, samt gyldig ID-dokument.

  • Reisedokumenter

    Et dokument utstedt av nasjonale myndigheter eller internasjonale organisasjoner som tilfredsstiller kravene fremmede lands myndigheter stiller ved reise over landegrenser.

  • Relieffsikring

    Relieffsikring er et sikkehetselement. Relieffet lager et synlig mønster på materialet.  Sikringen er følbar og er synlig ved bruk av skrålys.

  • Rett til å ta arbeid for asylsøkere

    Asylsøkere som venter på svar på sin søknad om beskyttelse, og som ikke er omfattet av Dublin-II forordningen, kan søke UDI om tillatelse til å arbeide i Norge frem til asylsøknaden er ferdig behandlet. Et av vilkårene er at som hovedregel må identiteten være dokumentert.

  • Retur

    Retur er enten frivillig eller tvungen retur av personer som har fått endelig avslag på søknad om opphold i Norge og som oppholder seg ulovlig i landet. De som ikke returnerer frivillig kan uttransporteres med tvang når fristen for å forlate landet har løpt ut.

  • S
  • Samtale

    Samtale er en metode innenfor identitetsfastsettelse som innebærer en samtale mellom norske myndigheter og en utlending som søker om tillatelse etter utlendingsloven, eller en referanseperson.

  • Sannsynliggjort identitet

    Det er alminnelig sannsynlighetsovervekt for at søkeren har oppgitt riktig identitet. Etter en vurdering av alle momentene i saken er det altså mer enn 50 % sannsynlig at søkeren har oppgitt riktig identitet.

  • Schengen Information System (SIS)

    Schengen Information System er et felles elektronisk informasjonssystem, som skal sikre en rask og sikker utveksling av opplysninger mellom Schengen-landene. Informasjonssystemet er todelt. Det består dels av en sentral base og teknisk støttefunksjon lokalisert i Strasbourg i Frankrike (C.SIS), dels av nasjonale registre som opprettes og drives av det enkelte Schengen-land.

  • Schengen-området/Schengen-land

    Består av samtlige EU-land, bortsett fra Storbritannia, Irland, Kypros, Bulgaria og Romania. I tillegg er Norge, Island, Sveits og Liechtenstein assosierte medlemmer av Schengen-samarbeidet og innlemmet i Schengenområdet.

  • Schengen-visum

    Se visum. Visumet gjelder for hele området som omfatter Schengen.

  • Serienummer

    Et unikt nummer som er trykket eller perforert på et dokument og beregnet til identifisering. Det unike tallet gjør det mulig å spore et dokument hvis det går tapt eller blir stjålet.

  • Sidebytte

    Sidebytte er en forfalskningsmetode for blant annet ID-dokumenter. En opprinnelig side i et dokument er fjernet og erstattet med en totalfalsk side, eller en ekte side fra et tilsvarende dokument.

  • Signatur

    Signatur er navnetrekket til en person. Dette benyttes som identifikasjon i dokumenter og andre verdipapirer, for eksempel i pass.

  • Sikkerhetsdetaljer/elementer

    Dokumenttekniske elementer som skal vanskeliggjøre manipulering/forfalskning.

  • Sikkerhetspapir

    Papir med spesielle egenskaper som brukes i produksjon av for eksempel pass og verdidokumenter. Papiret inneholder ikke optisk blekemiddel og forblir mørkt i UV-bestråling.

  • Sikkerhetstråd

    En strimmel (plast, metall eller annet materiale), som integreres i bærematerialet under fremstillingen som et ekstra sikkerhetselement. Det finnes et stort utvalg av sikkerhetstråder, fra polymerer til metalltråder, laminatstrimler med mikrotekst samt  komplekse tråder som er maskinlesbare.

  • Skrålys

    Lys fra siden, som faller i en skrå vinkel, som viser overflatestrukturen på et objekt gjennom kontraster av lys og skygge. Skrålys brukes særlig for å undersøke pregestempelavtrykk, intagliotrykk og latent image, samt mekanisk radering

  • Spaning

    Spaning er en tradisjonell etterforskningsmetode for å observere og innhente opplysninger. I utlendingssaker er spaning en viktig metode for å fastsette korrekt identitet.

  • Speilblad

    Speilbladet er den siden som kommer før og etter teksten i en bok. Den er festet i permen.

  • Spesialutsending

    Spesialutsendinger rekrutteres fra  fagdepartementer /statlige virksomheter og ansettes midlertidig ved en utenriksstasjon for å ivareta særlige fagområder. Spesialutsendinger inngår i staben under stasjonssjefens ledelse. En spesialutsending kan jobbe inne forskjellige fagfelt, bl.a. utlendingsfeltet.

  • Språkanalyse

    Språkanalyse er en lingvistisk analyse av muntlig tale. Metoden benyttes ofte i utlendingsforvaltningen som et ledd i å fastsette identitet.

  • Statsborgerskap

    Statsborgerskap er en formell status som medfører tilhørighet til en stat med rettigheter og plikter overfor denne staten. Statsborgerskap er noe man vanligvis får ved fødselen og bestemmes enten av fødested eller av foreldrenes statsborgerskap. 

  • Stemmegjenkjenning

    Stemmegjenkjenning er en metode som brukes for å verifisere hvem stemmen tilhører. En persons stemme analyseres mot kjente referanselydspor og kan gi en sikker identifikasjon. En slik analyse består av mange parametere, for eksempel frekvensanalyse og opphold mellom ord.

  • Stemmeidentitet

    Stemmeidentitet er hvordan en person snakker. Stemmens lydbølger har unike biometriske variasjoner, både fysiske (lengde på stemmebånd, forming av munnhule) og tillært talemønster (dialekt, rytme). Disse variasjonene er målbare.

  • Stempelavtrykk

    Avtrykk av våt- eller pregestempel.

  • Supplementary Information Request at the National Entries (Sirene )

    Sirene er en enhet ansvarlig for Schengen Informasjon System (SIS). Kripos er Norges nasjonale kontaktpunkt for Sirene. Sirene-kontoret er ansvarlig for at driften av SIS på et nasjonalt plan skjer forskriftsmessig, og for utveksling av informasjon relatert til SIS.

  • Særorgan

    Et særorgan i politiet er en spesialenhet underlagt Politidirektoratet. Kripos og Politiets utlendingsenhet (PU) er de særorganene Nasjonalt ID-senter samarbeider med.

  • Søknad på nett

    The Norwegian Application Portal er en selvbetjeningsløsning på Internett der du kan registrere din søknad om visum, oppholdstillatelse for arbeid og utdanning, familieinnvandring, permanent oppholdstillatelse og statsborgerskap.

  • T
  • Territoriekontroll

    Politiet kan gjennomføre utlendingskontroller i Norge, herunder grensenære kontroller og alminnelig utlendingskontroll innenfor grensen. En person kan bli stanset og pålagt å vise legitimasjon og redegjøre for grunnlaget for innreise og opphold i Norge. Politiet kan også søke opp personen i Schengen informasjonssystem (SIS).

  • Tilbakekall

    Tilbakekall er en sakstype der en midlertidig eller permanent oppholdstillatelse, flyktningstatus, statsborgerskap eller visum blir trukket tilbake.

  • Tilbaketakelsesavtale

    En tilbaketakelsesavtale er en avtale mellom to lands regjeringer som går ut på at landene gjensidig forplikter seg til å ta tilbake sine egne borgere når deres nasjonalitet er avklart, og vedkommende ikke har lovlig opphold.

  • Tredjelandsborger

    Alle personer som er borgere av et land som ikke tilhører EØS-/EU-/Schengen-området.

  • Tredjelinjekontroll

    Spesialistnivå med sakkyndige dokumentgranskere, avansert utstyr for ekthetsvurdering og rekonstruksjon av forfalskninger.

  • Trykkteknikker

    Samlebetegnelse for alle teknikker som brukes til å påføre en overflate farge eller preging.

  • U
  • Undersøkelse/visitering

    Den fysiske undersøkelsen (visiteringen), som politiet kan foreta av utlendingens person, bolig eller annet oppbevaringssted.

  • Utenriksstasjon

    Utenriksstasjon er en fellesbetegnelse på alle norske ambassader, generalkonsulater, honorære konsulater og delegasjoner. Det er ulikt hvilke oppgaver de forskjellige utenriksstasjonene kan utføre.

    http://www.norway.info/

  • Utlendingsregisteret

    En separat elektronisk fil i det alminnelige fingeravtrykksregisteret. Utlendingsdirektoratet (UDI) er behandlingsansvarlig for utlendingsregisteret, og Kripos er databehandler.

  • Utreisefrist

    Vedtak som følger av utlendingsloven § 90 sjette ledd innebærer at utlendingen plikter å forlate riket innen en fastsatt utreisefrist. Utreisefristen settes av UDI, UNE eller av politiet.

  • Utreisekontroll

    Politiets kontroll når utlendingen forlater riket.

  • Utsatt iverksettelse

    Utsatt iverksettelse er når et vedtak som er fattet etter norsk forvaltningslov ikke skal iverksettes før klagefristen er ute eller klagen er avgjort. 

  • Uttransportering

    Den som ikke har gyldig oppholdstillatelse i Norge plikter å forlate landet frivillig. Dersom vedkommende ikke gjør dette, kan Politiets utlendingsenhet (PU) uttransportere utlendingen, dette kalles ofte tvangsmessig retur.

  • Utvisning

    Et vedtak om utvisning innebærer en plikt til å forlate Norge. Samtidig gis det et tidsbegrenset forbud mot senere innreise. Som hovedregel gjelder vedtaket også de øvrige Schengen-landene og innebærer innmelding i Schengen informasjonssystem (SIS).

  • UV-lys

    En lyskilde som ofte brukes ved dokumentkontroll for å analysere papirets lyshet, fluorescerende trykkfarger og andre sikkerhetsdetaljer, samt forsøk på manipulering. De viktigste UV-kildene som brukes ved dokumentkontroll er UV-kilder med en bølgelengde på 365/366 nm, 313 nm og 254 nm. Ultrafiolett lys er ikke synlig, bare effekten av det, dvs. den synlige fluorescensen som stimuleres av UV-lyset.

  • UV-sikring

    Samlebetegnelse for alle sikringer som påvirkes av UV-belysning.

  • V
  • Vannmerke

    Et bilde, en tekst eller annet motiv avbildes i papirproduksjonen ved at papirfirbrene legges i tykkere og tynnere partier. Vannmerket vises ved gjennomlysning. I papirets tynnere partier vises et lysere og tydeligere bilde. I de tykkere partiene vises et mørkere bilde. Vannmerket skal ikke være synlig i UV-bestråling.

  • Verifisering

    Verifisering er prosessen der man undersøker og forsøker å fastslå riktigheten av oppgitte opplysninger, og er også en metode innenfor identitetsfastsettelse.

  • Verifisert

    Verifisert betyr  at opplysninger og dokumenter bekreftes. Det betyr også at hjemlandet eller annet lands myndigheter aksepterer at en utlending er borger eller person med opphold i landet. Det at en utlendings identitet er verifisert kan føre til at han eller hun blir akseptert av hjemlandet og/eller annet mottakende lands myndigheter.

  • Vern mot utsendelse (non-refoulement)

    Forbud mot å returnere utlendinger til land eller områder der de risikerer dødsstraff, tortur, umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff. Norge er bundet av flere internasjonale forbud mot utsendelse. Vernet mot utsendelse gjelder alle - også utlendinger som er en fare for rikets sikkerhet.

  • VIS

    Visa Information System (VIS) er forkortelsen for Schengen-avtalens visum informasjonssystem. VIS består av to hoveddeler, et sentralt system (CS-VIS) med en database i Strasbourg og medlemsstatenes nasjonale systemer (N-VIS) som kommuniserer med det sentrale VIS systemet. Norvis er Norges N-VIS system.

  • Visum

    En tillatelse for visumpliktige til å reise inn i Norge og resten av Schengen-området og oppholde seg i området i en angitt periode, vanligvis inntil tre måneder. Hvilken visumtype som gis er avhengig av formålet med besøket. Visum gir ikke rett til å arbeide i Norge. Visum kan gis for ett eller flere besøk. En visumetikett settes inn i passet for å markere tillatelsen.

  • Visumattaché

    Visumattaché er en tjenestemann på en norsk utenriksstasjon som har visumarbeidet på ambassaden som særoppgave. Jobben kan også omfatte andre oppgaver innen utlendingsforvaltningen utover selve visumarbeidet.

  • Visumetikett

    Etiketten plasseres i passet og viser blant annet hvilken periode visumet er gyldig og hvilket område det gjelder for. Visumforordningen har standardisert hvordan Schengenlandene skal fylle ut og plassere visumetiketten i passet.

  • Visumforordningen

    Visumforordningen er det norske navnet på Europaparlamentets forordning nr. 810/2009 som omhandler felles regler for behandling av visumsøknader til Schengen (Visa Code). Den er implementert i norsk rett. Visumforordningen med vedlegg inneholder flere bestemmelser som vektlegger plikten til å kontrollere om reisedokumenter er falske eller forfalskede i forbindelse med behandling av visumsøknader.

  • Visumshopping

    Visumshopping er et utrykk for når en person oppsøker flere Schengen-ambassader i hjemlandet for å øke muligheten for at visum til Schengen blir innvilget. Regelen er at man kun skal søke visum ved ambassaden til det landet man primært skal besøke.

  • Visumsøk

    Anmodning rettet til en utenlandsk utenriksstasjon og/eller en annen myndighet med forespørsel om de har utstedt visum til utlendingen tidligere. Metoden brukes oftest innenfor Schengen-samarbeidet.

  • Våtstempelavtrykk

    Overføring av flytende trykkfarge med et stempel. Dette brukes for eksempel til sikring av et dokument eller et foto som er festet på tradisjonell måte (limt eller stiftet inn).

  • Y
  • Ytre grense

    Ytre grense er grensen mellom de land som er medlem i Schengen og de land som ikke er medlemer av Schengen. Det gjennomføres grensekontroll av reisedokumenter ved passering av ytre grense.