Ofte stilte spørsmål

Har du noe du lurer på? Her finner du svarene på noen av de vanligste spørsmålene.
Publisert: 27.10.2015
Illustrasjonsbilde som viser en passleser i aksjon

Nasjonalt ID-senter tilbyr råd og bistand med dokumenttekniske undersøkelser for aktører innen utlendingsforvaltningen. Vi tar ikke oppdrag for privatpersoner. 

Nedenfor finner du svarene på noen av de vanligste og mest stilte spørsmålene vi får.

Har du spørsmål, kan du sende disse til postmottak(att)nidsenter.no.

Hvem utfører Nasjonalt ID-senter dokumentundersøkelser for?

Nasjonalt ID-senter gjør dokumenttekniske undersøkelser på oppdrag fra aktører innenfor utlendingsforvaltningen og andre norske offentlige organer. I forbindelse med slike saker besvarer vi kun spørsmål fra den enkelte oppdragsgiveren. Vi har dessverre ikke anledning til å utføre dokumentundersøkelser for privatpersoner eller andre private aktører.

Hvilke dokumenter skal en utlending som befinner seg i Norge ha?

Dette vil variere noe etter hvilket oppholdsgrunnlag vedkommende har, og hvilken nasjonalitet personen har.

Nasjonalt ID-senter har utviklet et fakta-ark som gir informasjon om hvilke ID-dokumenter de ulike gruppene personer skal ha. For mer informasjon se her.

I utlendingsforskriften vedlegg 4 finner du en oversikt over hvilke ID-dokumenter utstedt av EØS- eller EFTA-land som godkjennes som reisedokument. Husk alltid å benytte Lovdata for å være sikker på at du benytter sist oppdaterte versjon.

Hva er et D-nummer?

Dersom du er norsk statsborger, får du tildelt et 11-sifret fødselsnummer ved fødsel. Er du utenlandsk statsborger, kan det i mange tilfeller være nødvendig for deg å få et D-nummer fra skatteetaten. Dette trenger du blant annet for å kunne bli registrert i folkeregisteret, få deg skattekort, motta trygdeytelser eller å opprette et kundeforhold i en bank.

Det er skatteetaten som tildeler D-nummer. Les mer om D-nummer på Skatteetatens nettsider.

Hvem er registrert i folkeregisteret?

Enhver utlending som har fått innvilget en tillatelse til å oppholde seg i Norge, er registrert i folkeregisteret. Det samme er alle norske statsborgere, utvandrede personer, døde og utlendinger som har fått tildelt et D-nummer.

Hvem kan endre ID-opplysningene som er registrert i folkeregisteret?

Hvem som har myndighet til å endre registrerte ID-opplysninger, avhenger av om utlendingen har en tillatelse i Norge eller ikke.

Dersom en person ønsker å endre registrerte ID-opplysninger før han/hun har fått innvilget oppholdstillatelse i Norge, er det enten politiet eller Utlendingsdirektoratet som kan endre opplysningene.

Er saken til behandling hos politiet, er det de som kan endre opplysningene. Er saken oversendt Utlendingsdirektoratet, er det dit du må henvende deg.

Dersom personen har fått innvilget en oppholdstillatelse, har han/hun også fått tildelt et fødselsnummer og er registrert i folkeregisteret. Fra det tidspunktet er det bare folkeregistermyndigheten som har lov til å endre de opplysningene som er registrert i folkeregisteret.

Hvem er folkeregistermyndighet?

Med folkeregistermyndighet menes skattekontorene. Folkeregisteret er en del av Skatteetaten. Når du har spørsmål relatert til folkeregisteret, skal du altså kontakte Skatteetaten.

Hvilke ID-opplysninger er registrert i folkeregisteret?

ID-relaterte opplysninger som er registrert i folkeregisteret er blant annet, navn, fødselsdato, fødeland, statsborgerskap og sivilstand.

Hvordan skal jeg melde fra om navneendring?

For å melde endring om navn, kan skjema som finnes elektronisk på Skatteetatens nettsider benyttes. Du kan også sende informasjonen per post. Se her for mer informasjon.

Er det noen forskjell på en navneendring og en ID-endring?

Ja. Dersom folkeregisteret mener at den endringen av ID-opplysninger du har meldt inn, medfører en endring av ID-opplysninger som kan ha betydning for den oppholdstillatelsen du er innvilget, kalles dette en ID-endring. Det er kun Utlendingsdirektoratet som har lov til å foreta en ID-endring. Da sender folkeregisteret saken over til Utlendingsdirektoratet slik at de kan avgjøre saken.

Hvor skillet mellom navneendring og ID-endring går, er det ikke lett å svare enkelt på. For eksempel vil en søknad om å endre statsborgerskap stort sett alltid være en ID-endring.

Det kan også hende at du oppdager at navnet ditt er registrert feil i folkeregisteret. Dette kan for eksempel skyldes at det ble registrert feil etter at navnet ditt ble oversatt, eller at navnet ditt ble registrert i feil rekkefølge. Dette vil stort sett alltid bli sett på som en navneendring.

For mer informasjon om hva som anses som en navneendring og ID-endring, se UDI RS 2012-009. Registrering, vurdering og endring av ID-opplysninger i saker etter utlendingsloven, kapittel 10.

Jeg har, eller tror jeg har, blitt utsatt for ID-tyveri. Hva gjør jeg?

Det er viktig at du så tidlig som mulig anmelder forholdet til politiet.

Norsk senter for informasjonssikring, NorSIS, har en egen webside med råd og tips om hvordan du så tidlig som mulig kan oppdage og forhindre ID-tyveri.

Jeg trenger politiattest. Hva gjør jeg?

For søknad om politiattest må du henvende deg til politiet. Dette kan du lese om på deres nettsider.

Nasjonale ID-kort

Det er Politidirektoratet som har ansvaret for Nasjonale ID-kort. Kortene er ikke i produksjon enda. Mer informasjon om Nasjonale ID-kort finner du her.

Informasjon om norske pass

Det er politiet som har ansvaret for utstedelse av pass. Ta kontakt med ditt lokale politi dersom du har noen spørsmål.

Oppbygging av D-nummer

D-nummer har i likhet med fødselsnummer, elleve siffer og brukes for å identifisere en person.

Det er bygget opp likt som fødselsnummer. Det har dato, måned og år som de seks første sifrene. På det første sifferet skal man legge til fire. Det betyr at en person som er født 01. januar 1980, får 410180 som de seks første sifrene. En person som er født 25. februar 2012, får sifrene 650212.

De neste fem sifrene er personnummeret i D-nummeret, slik det også er for fødselsnummer. De tre første sifrene er individnummer, og det tredje sifferet angir kjønn. Kvinner har partall og menn har oddetall. De siste to sifrene er kontrollsifre.